\u00abI Oslo var Br\u00f8gger tilbake ved Oldsaksamlingen. Der fortsatte arkeologene \u00e5 undres over brevet fra Skancke. Hvilke var de tre gjenstandene? Eller rettere sagt den ene som skulle plukkes ut blant de tre. Det m\u00e5tte v\u00e6re noe unikt. Og til hvilket «bestemt form\u00e5l»?<\/p>\n
Svaret p\u00e5 det siste var ganske n\u00e6rliggende og befant seg for \u00f8yeblikket i Trondheim. Det var neppe tilfeldig at foresp\u00f8rselen kom bare dager f\u00f8r Heinrich Himmlers ankomst til Norge. En annen annen toppnazist var ogs\u00e5 i Norge \u2013 leder for Hitlerjugend, Artur Axmann. Han hadde kommet til Oslo 2. februar. Men det var ingen naturlig forbindelse mellom Axmann og Oldsaksamlingen. Axmann var en tidligere jusstudent som hadde hoppet av studiene for \u00e5 vie seg til nazismen p\u00e5 heltid. Ingenting tydet p\u00e5 at han hadde noen som helst interesse for Oldsaksamlingen eller gjenstandene der.<\/p>\n
Det var annerledes med Himmler. Begeistringen \u2013 eller besettelsen \u2013 hans for arkeologi og alt germansk og norr\u00f8nt var velkjent. Det vart under et \u00e5r siden han hadde sendt Herbert Jankuhn til Norge for \u00e5 «beskytte» norske fornminner og kulturarv. Selv om de ikke hadde noe bevis, var b\u00e5de Didrik Arup Seip, Charlotte Undset Thomas, og eksperten p\u00e5 Snartemosverdet, Bj\u00f8rn Hougen, sikre p\u00e5 at «det spesielle form\u00e5let» var overrekkelsen av en gave til Heinrich Himmler. De hadde ogs\u00e5 en sterk mistanke om hvilken gjenstand det var snakk om. Oldsaksamlingen hadde nok av gjenstander som kunne passe som gave til SS-f\u00f8reren. Det fantes b\u00e5de \u00f8kser og spyd som var symboler p\u00e5 den germanske fortiden.<\/p>\n
Likevel hadde\u00a0sverdet<\/em> en spesiell betydning innen SS. Himmler overrakte selv et \u00e6ressverd til spesielt utvalgte SS-offiserer og politikere. SS’ \u00e6ressverd\u00a0Degen<\/em> var smidd i kvalitetsst\u00e5l fra Solingen, dekorert med s\u00f8lvtr\u00e5der og SS-runer og meget sjeldent. Sverdet ble b\u00e5ret i et bandol\u00e6r, ogs\u00e5 det dekorert med SS-runer og hodeskaller. Et v\u00e5pen som ble gitt til alle SS-medlemmer, var \u00e6resdolken. Dolken hadde innskriften «Min \u00e6re heter troskap» p\u00e5 bladet og var dekorert med \u00f8rn, SS-runer og hakekors. Den var omkring 40 centimeter lang, eller omtrent halvparten av et vikingsverd. \u00c6resdolken var likevel omgitt av en typisk vikingetos. SS-medlemmer sverget \u00e5 bruke dolken for \u00e5 forsvare b\u00e5de SS’, sin egen og familimedlemmers \u00e6re.<\/p>\n Ikke minst var sverdet synlig i SS Ahnenerbes v\u00e5penskjold. Borden p\u00e5 v\u00e5penskjoldet var navnet DEUTSCHES AHNENERBE, skrevet med en slags moderne runer. Innenfor dette var en odelsrune. I det eldre runealfabetet tilsvarte odelsrunen trolig bokstaven O. Den ligner n\u00e6rmest en l\u00f8kke eller sl\u00f8yfe, ikke ulikt den mange b\u00e6rer p\u00e5 jakkeslaget i r\u00f8dt, gult eller rosa til st\u00f8tte for ulike saker i v\u00e5r tid. Ahnenerbes sl\u00f8yfe eller rune var i svart og s\u00f8lv. Og midt mellom odelsrunen stakk et sverd.<\/p>\n Det fantes flere sverd ved Oldsaksamlingen, men bare ett som var virkelig ber\u00f8mt. Nok til at det var godt kjent ogs\u00e5 utenlands. Et sverd som dessuten hadde et bandol\u00e6r dekorert med hakekors og ornamenter som lignet to H-er. Ogs\u00e5 her var Seip, Undset, Hagen og Hougen enige: Norske nazister ville gi Heinrich Himmler Snartemosverdet i gave. Snartemosverdet stod i fare for \u00e5 forsvinne ut av landet.\u00bb<\/p>\n <\/p>\n Utdrag fra boken «Jakten p\u00e5 Snartemosverdet. En historie om nazisme, arkeologi og kampen om fortiden»<\/em>.<\/p>\n <\/p>\n