I tre hundre \u00e5r var det vanlig i Norge \u00e5 synge om naturkatastrofer og ulykker. Fra 1620-tallet til 1930-tallet ble skred, jordskjelv, flommer, sj\u00f8ulykker, ildebranner, vulkanutbrudd og sultkatastrofer skildret i enkle sanghefter \u2013 solgt for en skilling eller to. Hva har slike sanger betydd for dem som levde f\u00f8r oss? Hva kan sangene fortelle om fortidens syn p\u00e5 v\u00e6r og naturkrefter, nyheter og sensasjonslyst, d\u00f8d og sorg, armod og s\u00e5rbarhet, samhold og solidaritet?<\/p>\n
Denne boken dokumenterer skillingsvisenes enest\u00e5ende plass i norsk kulturhistorie. Gjennom \u00e5 unders\u00f8ke skillingstrykk som lenge har v\u00e6rt gjemt og glemt, viser boken hvordan sanger om dramatiske hendelser var v\u00e5rt f\u00f8rste sosiale nyhetsmedium. I elementenes vold<\/em> belyser folkelige forestillinger om katastrofen som en straff fra Gud og som et varsel om dommedag. Boken kaster nytt lys over skillingsvisens viktige rolle i en luthersk minnekultur, og den viser hvordan v\u00e5re forfedre og -m\u00f8dre brukte sang for \u00e5 skape orden og mening i m\u00f8te med kaos og d\u00f8d.<\/p>\n","protected":false},"featured_media":21920,"template":"","fagomrade":[],"class_list":["post-21919","open_access","type-open_access","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n