Forestillingen om den f\u00f8dte forbryter var utbredt i perioden omkring 1900. Den var sentral i den nyetablerte kriminalvitenskapen, i den voksende kriminallitteraturen og i pressedekning og offentlig debatt om kriminalsaker i hele den vestlige verden.<\/p>\n
Den f\u00f8dte forbryter unders\u00f8ker hvordan forestillingen om medf\u00f8dt kriminalitet fikk nedslag i den norske offentligheten, p\u00e5 tvers av grensene mellom litteratur og vitenskap, fiksjon og virkelighet. I sv\u00e6rt ulike tekster og sammenhenger blir figuren \u00abden f\u00f8dte forbryter\u00bb en n\u00f8kkel til \u00e5 forst\u00e5 ikke bare kriminalitet, men ogs\u00e5 andre aspekter ved kulturen, individet og samtiden. Den opptrer blant annet i Arne Garborgs litter\u00e6re brev om insomina og natteangst, i kulturhistorikeren Christen Collins kultur- og litteraturkritikk, i Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons debattinnlegg om justismord og i popul\u00e6rforfatteren Rudolf Muus’ anonymt utgitte sensasjonsfortellinger om aktuelle og historiske kriminalsaker. Silje Haugen Warberg viser hvordan sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00abden f\u00f8dte forbryter\u00bb ber\u00f8rer det g\u00e5tefulle ved menneskets psykologi, og hvordan vi tenker oss forholdet mellom normalitet og avvik, sunnhet og sykdom. Vi f\u00e5r innsyn i etableringen av et nytt kriminalitetssyn og konsekvensene det fikk, b\u00e5de kulturelt og for enkeltmenneskers liv.<\/p>\n","protected":false},"featured_media":21530,"template":"","fagomrade":[],"class_list":["post-21479","open_access","type-open_access","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n