Man m\u00e5 ikke ha rett for \u00e5 skape rett: Makt, ikke sannhet, skaper rett. Carl Schmitt har v\u00e6rt en intellektuell magnet for s\u00e5 vel venstre – som h\u00f8yreradikale teoretikere, f\u00f8rst og fremst innen jus og statsvitenskap. I de senere ti\u00e5rene har vi opplevd en slags Schmitt-renessanse, f\u00f8rst og fremst blant venstreradikale politiske filosofer (bl.a. Giorgio Agamben, Chantal Mouffe, Antonio Negri, Slavo Zizek) – men i det aller siste ogs\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yrepolitisk hold: ikke bare i Polen, Ungarn og \u00d8sterrike, men ogs\u00e5 i USA, i Donald Trumps ideologiske n\u00e6romr\u00e5de, nykonservatismen. <\/p>\n
Utgivelsen tar sikte p\u00e5 \u00e5 vise bredden i Schmitts forfatterskap gjennom et halvt hundre\u00e5r med et tyngdepunkt i hans politiskrettslige skrifter. Han var en av 1900-tallets mest kjente tenkere rundt sp\u00f8rsm\u00e5let om politisk maktut\u00f8velse, og tekstutvalget presenterer tekster som gir introduksjoner til og analyser av begreper som \u00abpolitikk\u00bb, \u00abstat\u00bb og \u00ablegalitet\u00bb i Schmitts teori. Utvalg og innledning ved Rune Slagstad.<\/p>\n
CARL SCHMITT (1888-1985), professor i rettsvitenskap i Bonn og Berlin 1922-1945, var en av det 20.\u00e5rhundres betydeligste – og mest omstridte – politiske teoretikere. Omstridt p\u00e5 grunn av sitt forhold til nasjonalsosialismen under regimets f\u00f8rste \u00e5r; men senere kom Schmitt p\u00e5 kant med nazistene og ble i stor grad isolert fra 1937. Etter krigen forble han vitenskapelig og politisk isolert, men viet seg til folkerettslige studier og utga i 1950 et av sine hovedverk, «Der Nomos der Erde».<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Man m\u00e5 ikke ha rett for \u00e5 skape rett: Makt, ikke sannhet, skaper rett. Carl Schmitt har v\u00e6rt en intellektuell magnet for s\u00e5 vel venstre – som h\u00f8yreradikale teoretikere, f\u00f8rst og fremst innen jus og statsvitenskap. I de senere ti\u00e5rene har vi opplevd en slags Schmitt-renessanse, f\u00f8rst og fremst blant venstreradikale politiske filosofer (bl.a. Giorgio […]<\/p>\n","protected":false},"featured_media":28486,"template":"","meta":{"_acf_changed":false,"inline_featured_image":false},"product_brand":[],"product_cat":[1782],"product_tag":[362,962,1033],"class_list":{"0":"post-20439","1":"product","2":"type-product","3":"status-publish","4":"has-post-thumbnail","6":"product_cat-fripris","7":"product_tag-faglitteratur","8":"product_tag-politisk-teori","9":"product_tag-rettsfilosofi","11":"first","12":"instock","13":"shipping-taxable","14":"purchasable","15":"product-type-simple"},"acf":{"anmeldelse":[{"tekst_anmeldelser":"\u00abFarlig aktuelt. Boka inneholder ti tekster skrevet av Schmitt i perioden 1923 til 1963. Rune Slagstad har skrevet en grundig og god innledning til Schmitts kontroversielle filosofi og trekker linjer til aktuelle skikkelser som Donald Trump, som if\u00f8lge Slagstad representerer 'en radikalisert Schmitt', hvor 'suverenen' \u2013 i dette tilfellet presidenten \u2013 'beslutter hva som er sant \u2013 og hva som er fakta'. Trumps tidligere sjefstrateg Steve Bannon tilh\u00f8rer if\u00f8lge Slagstad 'et Schmitt-entusiastisk milj\u00f8 i USA'. Han nevner i samme slengen Orb\u00e1n, Putin og Erdo\u011fan, og sp\u00f8r til slutt om vi n\u00e5 ser 'en omforming av demokrati til et autorit\u00e6rt elitestyre'. Schmitts tekster er skrevet med en sv\u00e6rt effektiv eksistensiell patos som fort kan f\u00e5 i hvert fall noen av oss f\u00e5 oss til \u00e5 f\u00f8le litt av den moderne liberale kulturens tomhet, individualisme og demokratiske underskudd. Det er derfor nesten fristende \u00e5 si at disse tekstene ikke burde v\u00e6rt utgitt \u2013 de er altfor farlige! Men kanskje er den dypere grunnen til at denne boka kommer n\u00e5, at disse f\u00f8lelsene har vokst seg sterke de siste \u00e5rene. De s\u00e5kalte populistene, som har f\u00e5tt tildelt denne betegnelsen som et skjellsord fra liberalt hold, gj\u00f8r i praksis ikke annet enn \u00e5 f\u00f8lge Schmitts parole om \u00e5 etablere et folk \u2013 et populus \u2013 som grunnlag for demokratiet. Og her hjemme viser R\u00f8dts, Senterpartiets, Fremskrittspartiets og Bompengepartiets vellykkede appeller til folk flest, i kontrast til elitene, at det liberale samfunnets demokratiske underskudd ikke bare er noe Carl Schmitt har funnet p\u00e5. Denne boka blir dermed en brannfakkel n\u00e5r den kastes inn i debatten om liberalisme, demokrati, populisme og innvandring. Den fortjener mange lesere. Sv\u00e6rt f\u00e5 vil nok si seg enig i Schmitts synpunkter og analyser, men den utfordrer oss p\u00e5 helt grunnleggende antakelser om v\u00e5rt politiske styresett, og det kan v\u00e6re sunt i disse tider, hvor det ikke ser ut til at vi kan ta noe for gitt lenger, og hvor liberalismens fiender godter seg over det som i deres \u00f8rer h\u00f8res ut som liberalismens svanesang. Den erfarne oversetteren \u00d8ystein Skar har gjort en formidabel jobb med denne boka, som ikke er blant de enkleste. Toneleiet kan kanskje oppleves i overkant konservativt, men siden Schmitt ikke bare er sv\u00e6rt radikal, men ogs\u00e5 sv\u00e6rt konservativ, kan det absolutt forsvares.\u00bb","av_anmeldelser":"Lars Holm-Hansen","terningkast":false,"kilde":"Prosa"}]},"yoast_head":"\n